KAPITTEL 1 – JUNI 2016 – Det er bestemt, vi skal gå Marcialonga 2017!

Det å gjøre noe sosial sammen er veldig viktig for samhold og trivsel på arbeidsplassen. Teamutvikling er ikke noe vi bare snakker om – vi gjør det også.

Etter et kreativt møte tidligere i år ble vi i Salgstinget enige om et felles prosjekt som strekker seg over sju måneder. Sammen skal vi jobbe mot et mål som vil kreve mye innsats av hver enkelt, men vi skal samtidig hjelpe og støtte hverandre hele veien. På denne måten får vi flere sosiale opplevelser sammen før vi når det store målet som mest sannsynlig blir en opplevelse vi sent vil glemme.

Med noe forskjellig forutsetninger og utgangspunkt har team Salgstinget faktisk vært så fryktløse og ambisiøse at vi har meldt oss på Marcialonga 2017. Ett skirenn som strekker seg 70 km gjennom det italienske alpelandskapet. For alle fire team-medlemmer er dette en lang og ambisiøs distanse, særlig for noen av oss som aldri har gått lengre enn 9 km sammenhengende på langrenn.

En ting er sikkert – det må trenes!

Vi vil bruke våre ulike roller og egenskaper for å trekke hverandre opp og fram mot vårt felles mål.

Turen er bestilt, treningsplanen er lagt, treningsdagbok og loggføring tilrettelagt, felles treningsøkter/formtester er plottet inn i kalenderen og ikke minst en plan om å gjennomføre et teknikk-kurs i klassisk langrenn etter hvert (for det trengs, for å si det forsiktig).

For å vite litt hva som vil kreves av oss framover har vi gjort opp status for hvordan vi ligger an per i dag.

STATUS OG ROLLER

Martin Haug, kurs- og foredragsholder/motivator

Nå værende fysisk form: ikke tilfredsstillende.

Lengste sammenhengende distanse på langrenn: 15 km

Ambisjoner og motivasjonsfaktor (i forbindelse med Marcialonga): Å gjennomføre løpet er målet. Motivasjonen er, at for å klare dette må jeg begynne å trene!

X-faktor: Jeg gir sjelden opp uten kamp!

Min største utfordring blir: Å trene selv når jeg har mye annet å gjøre.

Rolle i prosjektet: trene selv, samt å støtte de andre til å gjøre det samme. Bry meg!

Jens-Hartvik Quanvik, kurs og foredragsholder/motivator

Nåværende fysisk form: Ikke noe å skryte av og var 15 kg overvektig 1.1. Status nå er 5 kg «daukjøtt» …så har kommet i gang med å ta grep. Kan løpe 3 km uten store problemer. Alt over 3 km er utfordrende.

Lengste sammenhengende distanse på langrenn: 9 km

Ambisjoner og motivasjonsfaktor (i forbindelse med Marcialonga): Fullføre med stil, finne gleden i lange skiturer og selvsagt vinne banketten rett etter løpet:-)

X-faktor: Evnen til å presse meg selv for å nå mål.

Min største utfordring blir: Tålmodigheten. Blir fort utålmodig, er vant til korte økter/eksplosivitet. Blir lett lei når det enten skal gås eller løpes langt. I tillegg vil skiteknikk være en svært god nr 2. Har overhode ingen erfaring eller trening i dette.

Rolle i prosjektet: Humørspreder når vi er i kjeller’n og «koser» oss.

Morten Algøy, folkelig bedriftsutvikler

Nåværende fysisk form: Middels form rett og slett. Hadde et 2015 med kun et par joggeturer og kiloene kom på i jevnt tempo. Status i dag er 5-7 kilo for mye og trener 2-3 dager i uka. Har gjennomført 4 halvmaraton de siste 10 årene, men ingen lange løp på langrenn. Har vært på toppen av Kilimanjaro for 4 år siden.

Lengste sammenhengende distanse på langrenn: 25 km

Ambisjoner og motivasjonsfaktor (i forbindelse med Marcialonga): Ambisjonen er å gjennomføre under 7 timer og samtidig kunne komme meg på jobb uka etter;-) I tillegg konkurrere med Jens om hvem som tar banketten!  Her er jeg dog svært usikker på utfallet…

X-faktor: Er en seig person som sjelden gir opp, og har en bra evne til å strukturere egen hverdag.

Min største utfordring blir: Lange nok turer i forkant av løpet. Langrennteknisk er jeg heller ikke noe funn:-)

Rolle i prosjektet: Utfordre og pushe teamets medlemmer til å gjøre nok trening før løpet. Under løpet er min rolle å vise ryggen til resten av teamet;-) Fint å ha en rygg å ligge bak. He he…

Henriette W. Quanvik, administrasjonssjef

Nåværende fysisk form: Trener jevnt og trutt løping og litt styrke. Løper halvmaraton fra tid til annen og går en del «søndagsturer» på ski om vinteren. Har gått Ingalåmi (skirenn for damer) en rekke ganger.

Lengste sammenhengende distanse på langrenn: 30 km

Ambisjoner og motivasjonsfaktor (i forbindelse med Marcialonga): Har ambisjoner om en mest mulig smertefri gjennomføring og samtidig ha nok overskudd til festen etterpå! Jeg gleder meg også til naturopplevelsen, de koselige italienske landsbyene og stemningen langs løypa.

X-faktor: Er god på planlegging og har selvdisiplin nok til å følge planen, og gjøre det som må gjøres for å få en best mulig opplevelse i Marcialonga.

Min største utfordring blir: Selvforskyldt «Tidsklemme». Det blir en utfordring å finne tid til mange nok langturer de neste månedene.

Rolle i prosjektet: Administrere treningslogg og statusrapporter, sosial plan, billetter og bookinger og passe på en forsvarlig gjennomføring (HMS).

Startskuddet for vårt Marcialonga-prosjekt har gått, og vi gleder oss til denne reisen som kan bli både lang og hard, men belønningen i andre enden er forhåpentligvis stor! Dette gir oss en ekstra god grunn til å holde oss i aktivitet gjennom sommeren og stille energisk på jobb i august!

Vi kommer til å oppdatere dette blogginnlegget etter hvert som vi skrider fram mot det store målet, og selvfølgelig etter gjennomføring. Fullfører alle? Hvem vinner banketten? Hvem er raskest? Hvilke overraskelser og utfordringer møter vi på? Hvor vondt gjør det egentlig? Og hvem klarer å bevege seg normalt dagen etter? Er vi blitt sterkere som team i løpet av prosjektet? Det er mange ubesvarte spørsmål foreløpig…

KAPITTEL 2 – SEPTEMBER 2016 – Etter en sommer med egentrening er det tid for felles lørdagsjogg!

Sommeren er forbi og vi har både trent og ikke trent «bra» de siste tre månedene. Lørdag 17. september hadde vi i Salgstinget vår aller første felles «styrkeprøve» for å sjekke hvordan vi ligger an i forhold til hovedmålet (70 km på ski – Marcialonga 2017). Testen var en felles løpetur fra Maridalen og ned mot Nydalen (cirka 14 kilometer i lett terreng). Alle fire kom igjennom – nesten skadefritt. Noen knirkete knær og vannblemmer var prisen å betale. Det er ikke snakk om at vi ikke skal klare å nå målet i slutten av januar 2017, men det er nok heller et spørsmål om hvor smertefull gjennomføringen blir:-)

Så er spørsmålet etter lørdagens joggetur: Har formen blitt bedre i løpet av sommeren? Ja, kanskje litt… Den har nok ikke blitt dårligere og noen av oss har sprengt nye grenser, men vi er alle enige om at vi må legge inn mer utholdenhetstrening framover, og det må trenes mer styrke generelt. Mengde trening må rett og slett økes betydelig, hvis vi skal klare å gjennomføre Marcialonga – og i tillegg ha energi til banketten! Alt i alt er vi fornøyd med gjennomføring av vår første formtest. Vi fullførte både løpstesten og festen etterpå – sammen som team:-) Om én måned er det ny løpstest, så nå gjelder det å gjøre hjemmeleksa si til neste gang:-)

KAPITTEL 3 – OKTOBER 2016 – Har vi gjort hjemmeleksa siden forrige lørdagsjogg?

Etter fire uker med egentrening, var vi igjen klare for en felles løpetur fra Maridalen til Nydalen (14 km), den 15. oktober 2016. Høstkulda var kommet for fullt denne dagen og det var lite som minnet om den varme solskinnsdagen for bare fire uker siden. Ved start kunne vi konstatere at noen var litt småforkjølet og andre var kvalme etter et lite raid i smågodt-posen kvelden før, så motivasjonen for å få løpeturen raskt overstått var ganske høy denne kjølige høstdagen. Såre føtter var plastret godt og uansett dagsform var det aldri noe tema for noen av oss å melde avbud! Det var ikke fullt så mye fokus på å kose seg underveis denne dagen og tiden vi løp på ble forbedret med 6 minutter siden sist! Var formen blitt mye bedre på fire uker? Eller var motivasjonen for å få det rasket mulig overstått vår ekstra drivkraft denne dagen?

Alt i alt så var det en fin tur, og det var ekstra deilig å komme innendørs på kvelden med fyr i peisen og litt godt drikke i glasset:-)

Neste felles økt blir forhåpentligvis med ski på beina og en del kilometer lenger.

 

KAPITTEL 4 – JANUAR 2017 – Snømangel i Italia!

Ikke alt har gått helt etter planen…

Det store rennet (Marcialonga 2017) nærmer seg med stormskritt og det har vært med skrekkblandet fryd at vi har forberedt oss til den store dagen 29. januar 2017. Det har vel sjelden vært en vinter med mindre snø, nå som vi har trengt snøen som mest! Vi har måttet velge alternative treningsformer som løp og rask gange framfor langrenn. Panikken har bredt seg i blant oss siste tiden, og noen har til og med ropt det høyt ut i sosiale medier: HJEP! Hvor kan jeg få gått på ski!!? I hvert fall ikke i eget nabolag, slik som var tilfelle før i tiden…

Netter har vært preget av «mareritt» om at vi ikke rekker banketten fordi vi har brukt for lang tid i løypa. Noen skader i skuldre og rygg pluss litt influensa har vært en liten bremsekloss for enkelte, men en kan gå ganske langt på ren vilje også sies det. Det er et klassisk renn og med god skiteknikk trenger en nødvendigvis ikke å bruke armene heller, er trøsten for de vonde skuldrene. Men nå spørs det hvor god skiteknikken egentlig er, siden vi aldri fikk gjennomført det teknikk-kurset vi plana å ta før jul:-/

Vi er igjen full av optimisme

Lørdag 14. januar hadde tre av oss (Morten, Jens-Hartvik og Henriette) vår aller første skitur sammen i Hurdals dype skoger. Der var det flotte forhold og vi fikk gått drøye tre mil. Vi følte oss optimistiske etter denne økta og tenkte at vi «lett» kunne klare noen mil til. Martin tok sin treningsøkt i Jevnaker dagen etter.

Med ulik grad av entusiasme er en ny skitur under planlegging. Lørdag 21. januar må det bli en tur på 5 mil for deretter å gå 7 mil i Italia 29. januar. Vi burde sikre oss at vi vil klare minst 70 % av distansen uten store problemer er tanken.

Så kom mailen… Snømangel i Italia!

Grunnet snømangel blir løypa forkortet med 13 km. Det betyr at vi «bare» skal gå 5,7 mil! Det sitter nok noen mange skuffede mosjonister rundt omkring, som har gått på rulleski hele sommeren og trent som toppidrettsutøvere siste tiden for å gjennomføre disse 7 milene på en tid de fleste bare kan drømme om. For team Salgstinget derimot var dette som en gave sendt fra oven!:-) Dette betyr at vi ganske sikkert skal rekket banketten og i tillegg ha overskudd til festen etterpå. For det må innrømmes at ingen av oss har trent nok til en stilfull gjennomføring av denne begivenheten:-)

KAPITTEL 5 – JANUAR 2017 – Vi sa vi skulle gjøre det, og vi gjorde det!

januar 2017 reiste Salgstinget til Italia for å gjennomfør vår lengste skitur ever! Vi hadde heldigvis klart å styre unna influensa og omgangssyke som hadde florert siste tiden. Friske, «raske» og passe godt forberedt møttes vi på Gardermoen denne torsdag morgen. Vi reiser på chartertur sammen med flere hundre positive og glade skiløpere!:-)

Vi skal jo kose oss litt også!

Vi hadde i forkant en løs avtale om ikke å drikke alkohol før rennet var over på søndagen, men halvparten av oss «sprakk» og gjennomgangsmelodien var «vi skal jo kose oss litt også!». Noen definerer kos med trening, badstu, jucing og spa, mens andre koser seg med øl:-) Uansett –  vi i Salgstinget er helt klar på tur for å kose oss, og er under gjennomsnittlig opptatt av detaljer i forhold til løpet. Da smøreekspertene holdt et lite innlegg under middagen om hvordan skiene burde smøres dagen før den store dagen, var det som å komme til et fremmed land hvor vi ikke forstod et ord av det som ble sagt. Vi i Salgstinget går på felleski – enkelt og greit. Her snakker vi ikke om å redusere tiden med sekunder eller minutter. For oss er den potensielle variasjonen målt i timer. Vi antar at vi skal klare å gå rennet på 6 timer + – 1 time. Noe som skal vise seg å bli en riktig spådom.

En skulle tro at en sportslig tur som dette skulle ta knekken på noe av ribbefettet fra jul, men vi «karber» oss opp på øl, fire retters middager og kaker til frokost. Ingen fare for stort vekttap i sikte. Det viktigste er at vi skal kose oss når vi er på tur! Samtidig som vi sørger for at vi har nok lagret energi til å gjennomføre styrkeprøven! Dagene i forkant av løpet bruker vi til utflukter og korte skiturer i nydelig omgivelser.

Startskuddet går!

Så kom endelig søndagen og selve gjennomføringen av Marcialonga. Vi måtte stå opp ved 5-tiden for etterhvert å bli fraktet med buss flere mil unna hotellet. Vi kjører og kjører og det er spesielt å tenkte på at vi faktisk skal gå på ski hele veien tilbake! Nervene sniker seg på. Hva har vi begitt oss ut på? Det er cirka -12 grader i dalen der startskuddet går og med litt forsinkelser blir det en kald fornøyelse å vente på tur. Når vi endelig er i gang tar det heldigvis ikke så lang tid før vi er gjennomvarme!:-)

Målet var i utgangspunktet å gå sammen som team, men vi har kvelden før kommet fram til at vi har såpass forskjellige ambisjoner og forskjellig tempo, så det beste er at vi går individuelt. Vi blir jo uansett ikke gående alene for vi går sammen med 7 500 andre! Henriette og Martin velger hvert sitt «søndagstur»-tempo med innlagte spisepauser og fotoshoots, og Morten og Jens-Hartvik jager litt mer på – ikke helt overraskende kanskje:-)

Vi går igjennom et variert landskap og passerer flere landsbyer hvor folk har samlet seg for å heie. Løypene er til tider av ymse kvalitet, men det gjør det hele litt mer spennende og utfordrende!:-) Matstasjonene kommer stadig hyppigere og både barn og voksne står med startlista så de kan finne navnet vårt og rope det ut for å heie oss fram! Det er klart det går litt lettere da!:-) Da vi har tilbakelagt 4 mil, begynner det å bli litt tungt og den siste mila føles veeeeldig lang! Endelig kommer vi til den siste 2 km lange bakken som går «rett opp» mot Cavalese sentrum. Nederst i bakken får vi servert et glass cola som smaker himmelsk! Vi føler lettelse over at den siste milas flate og monotone landskap har tatt slutt. Tanken på at vi snart er i mål gir oss ny energi til å klatre opp den siste motbakken.

Endelig i mål!

Stemningen ved målgang er enorm! Supporterne står og heier også lenge etter at det hadde blitt mørkt. Selv om vi ikke presterte på elite-nivå kan vi konstatere at vi er et godt stykke unna sisteplassen. Det var faktisk flere tusen som brukte lenger tid enn oss i løypa, og vi er i grunn ganske stolte over at vi rakk fram før det ble mørkt!:-) Vårt hovedmål var å gjennomføre – og det gjorde vi alle fire! Selv om det var langt å gå, og smerten var intens siste mila var dette fort glemt da vi sto der med medaljen rundt halsen og ølen i hånda! I ren lykkerus var vi ikke sene om å snakke om neste renn! Dette frister til gjentakelse – helt klart!:-)

Hvem vant banketten?

Hvem som vant banketten blir vanskelig å avgjøre, men jeg tror vi alle fra Salgstinget kom ganske likt ut. Vi vet egentlig ikke hva som skjedde, men plutselig var vi helt alene i hotellbaren og begynte etter hvert å gjespe en etter en. Vi er fortsatt litt usikre på hvor alle de andre hotellgjestene ble av… Var de på en annen fest, eller hadde de lagt seg? Et øyeblikk angret vi for at vi ikke hadde blitt igjen nede i byen og tatt kvelden mer på sparket i stedet for å innta 3-retters bankettmiddag på hotellet. Det var i sentrum det var mest liv og det har vi notert oss til neste gang!:-)

Det har vært et eventyr å være med på denne reisen og vi har blitt kjent med mange hyggelig mennesker som vi håper å treffe igjen!:-)

Har din bedrift noen gøyale sosiale ting dere gjør sammen? Smått eller stort. Del det gjerne med oss i kommentarfeltet.:-)